Ny markedsmessig låne- og garantiordning på ti milliarder kroner

Publisert 31. August, 2017

Fototekst: Organisasjonen Norske Skipsverft har stått i spissen for bedre finansieringsordninger. Asle Strønen (til venstre) og Tore Samuelsen har jobbet med denne saken i det stille over lengre tid. Nå har de fått uttelling. (Foto: Arnfinn Ingjerd)
Regjeringen vil foreslå å opprette en ny markedsmessig låne- og garantiordning på ti milliarder kroner for kjøp av skip fra norske verft når disse skipene skal brukes i Norge.

– Nå går det bedre på nesten alle områder innenfor norsk økonomi, men innen verft og skipsfart er det noen år til vi er der vi skal være, sier statsminister Erna Solberg (H).

Derfor foreslår regjeringen en midlertidig ordning de neste tre årene, for å komme verftene til unnsetning.

Vanskelig kapitaltilgang

I dag er ordningen slik at de norske eksportfinansieringsordningene gir finansiering, altså lån og garantier, til utenlandske kjøpere av norske eksportvarer og -tjenester.

I tillegg kan norske redere få finansiering for kjøp av skip og flyttbare innretninger fra norske verft dersom disse skal ha sin inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet.

Det som faller utenfor dagens ordninger er skip som kun skal brukes i Norge, som ferger, enkelte fiskebåter, brønnbåter, hurtigbåter og hurtigruter. Det vil regjeringen altså gjøre noe med.

– Det vi ser er at ettervirkningene av oljesjokket gjør at kapitaltilgangen er vanskelig, og dette er en anerkjennelse av at det er noen utfordringer her, sier statsministeren.

Midlertidig ordning

Solberg sier hun mener det er urimelig at norske rederier mottar garantier dersom de bygger i utlandet, mens de ikke gjør det om de bygger i Norge og bidrar til norsk verdiskapning.

Ordningen vil være en midlertidig treårig ordning som skal evalueres, og regjeringen foreslår en garantiramme på ti milliarder kroner for ordningen i 2018.

– Tre år er horisonten næringen selv angir frem til vi vil se bedring. Men er det et vellykket tiltak, vil vi ikke diskutere mot det videre, sier Solberg.

– Hva er suksesskriteriene for denne ordningen?

– Det er at vi bidrar til å få opp aktiviteten i Norge, utvikler ny teknologi, og at staten ikke tar for høy risiko.

– Åpenbare skjevheter

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge har vært sentrale i finansieringen av den norske offshoreflåten, hvor vi i dag har betydelig overkapasitet, med over 130 skip i opplag.

– Jeg mener det ikke er GIEK og Eksportkreditt som har gitt overinvesteringer innen supply, sier Solberg.

Hun mener det er de proteksjonistiske tiltakene som ble innført i Brasil og oljeprisfallet som er skyld i denne situasjonen.

– Å si at dette var feil beslutninger av GIEK mener jeg er feil.

– Har dere noen betenkeligheter ved å ta mer risiko med statlige penger, mens GIEK fortsatt er part i restruktureringene i offshorerederiene?

– Det er alltid slik at det beste ville vært om det ikke trengtes statlige støtteordninger. Men her ser vi at det forekommer åpenbare skjevheter, og at bankene ikke vil gå inn i usikre prosjekter, sier hun.

– Ikke målrettet mot Kleven

Norske verft har gjennomgått en omfattende omstilling de siste årene, og sammensetningen i ordrebøkene er ikke til å kjenne igjen. Fra å ha bygget nesten utelukkende offshorefartøy i mange år, er det nå ferger, brønnbåter, fiskebåter, hurtigruter og yachter som dominerer.

Marginene på bygging av slike skip er ikke i nærheten av hva de var under offshoreboomen, og ett av verftene som virkelig sliter nå, er Kleven på Sunnmøre. Verftsgruppen søker etter nye medeiere for å redde konsernet.

– Er dette et forsøk på å redde Kleven?

– Det er ikke noe målrettet mot Kleven. Det er noe næringen har etterspurt en stund, sier Solberg.

Kan finansiere hurtigruter

Kleven har to hurtigruter i bestilling som mangler byggefinansiering.

Statsministerens kontor opplyser at hurtigrutene i teorien passer inn i ordningen, men at hver enkelt sak må vurderes og at de dermed ikke vil uttale seg konkret om disse skipene.

– Normalt skal kontrakt ikke være inngått, er meldingen derfra.

Forsvarets tre nye kystvaktskip, forskningsfartøy og andre skip som bestilles av offentlige organer, vil ikke komme inn under ordningen, ifølge Solberg.

– Det er ikke naturlig å bruke en slik ordning på kystvakten. Dette er uansett skip som bestilles av staten.

– Hva sier Eftas overvåkingsorgan ESA til en slik ordning?

– Dette er en ordning på markedsmessige vilkår, så det er ikke snakk om noen subsidier her, sier Solberg.

– Blir dette noe av?

– La meg si det sånn: Min erfaring er at Stortinget vedtar det når en regjering kommer med et slikt forslag. Min ryggmargsrefleks er at når det først kommer på bordet, er det ingen som sier nei til det, sier Solberg.