Maritim suksess krever også politisk oppfølging

Publisert 19. March, 2014

Budskap til Mørebenkenfra Maritimt Forum Nordvest mars 2014.

Helge Orten (H) og resten Mørebenken fikk presentert flere maritime politiske utfordringer da de gjestet hjemfylket forleden.

Helge Orten (H) og resten Mørebenken fikk presentert flere maritime politiske utfordringer da de gjestet hjemfylket forleden.

 

I Møre og Romsdal står maritim næring sterkere enn noen gang. Om lag 20 000 ansatte skaper verdier for over 21 milliarder pr år. Det er mer enn en tredobling siden 2004. Omsetningen ligger på langt over en milliard pr uke (62 milliarder kroner årlig).

Den norske maritime næringen har en sterk internasjonal posisjon, og er svært konkurranseutsatt. Om vi slår oss til ro med dit vi har kommet i dag, vil våre globale konkurrenter raskt passere oss i teknologisk utvikling og konkurransekraft. Derfor må vi i Norge bruke vår maritime suksess til videre utvikling til det beste for samfunnet.

Da Mørebenken var på besøk i hjemfylket forleden, fikk våre Stortingspolitikere presentert flere politiske utfordringer for maritim næring.

Økt konkurransekraft på norsk sokkel

I dag er det 40 prosent dyrere å gjøre samme operasjon på norsk sokkel som på britisk sokkel. Dette er det underliggende største problemet i norsk næringsliv i dag. Kostnadsnivået vil kunne kvele oss.

Norge bør harmonisere sine krav til rigger (spesielt HMS-krav) med Storbritannia og andre land rund Nordsjøen. Dette er fullt mulig uten at det går ut over sikkerheten. Dernest må partene i arbeidslivet bør bli enige om nye og billigere arbeidstidsordninger.

Konkurransekraften til norske sjøfolk må bedres

Norsk sjøbasert erfaring er svært viktig for innovasjon og nyskaping i den norske maritime klyngen. Det er en stor utfordring at makstaket i refusjonsordningen for sjøfolk ikke er hevet siden 2008. Det faktum at dette taket er holdt nominelt uendret i flere år fører til at rammevilkårene for norsk sjøbasert kompetanse og norsk flagg blir mindre konkurransedyktig sammenlignet med andre land. Den praktiske kompetansen norske sjøfolk tar med seg til verft, utstyrs- og tjenesteleverandører på land er en nøkkelfaktor for den høye innovasjonstakten i næringen. Den maritime klyngen er avhengig av den erfaringsbaserte kompetansen som norske sjøfolk har.

Reverser endringene i permitteringsregelverket

For å ta vare på nøkkelkompetanse i maritim industri, ber vi regjeringen snarest om å reversere endringene i permitteringsregelverket som ble gjort gjeldende fra 2014. At arbeidsgivernes lønnsplikt er utvidet fra 10 til 20 dager er svært uheldig. Konsekvensene blir oppsigelser, tap av kompetanse og produktivitet.

Bedre infrastruktur

Møre er en kunnskapsregion i kraftig vekst. Aktivitetene i næringslivet i regionen blir mer og mer høgteknologisk. Fastlandsforbindelsene Hareid – Sula – Ålesund og Møreaksen er begge svært viktig for den framtidige konkurranseevnen til næringslivet i fylket. Økt klyngeattraktivitet, kunnskaps­dynamikk og komplementær næringsstruktur kan gi en formidabel årlig verdiskapningsgevinst i vår region. Professor Victor Norman har utredet nyttegevinsten av bedre bo- og arbeidsmarkeder ved å gjøre E39 fergefri. Møreaksen og Hafast bidrar hver for seg med en årlig nytteverdi på henholdsvis 835 millioner kroner og 300 millioner kroner. Hvis begge prosjektene bygges, kommer en ekstragevinst på 165 millioner kroner årlig på toppen fordi man får utveksling av folk og kompetanse i et enda større område. Totalt vil Møreaksen og Hafast da gi en nytteverdi for samfunnet på 1,3 milliarder kroner – hvert år.

Forskning og innovasjon – også regionalt

Den offentlige finansiering av forsking i Norge er sterkt sentralisert. Av 7-8 milliarder kroner som Forskningsrådet årlig bevilger, går 92 % til universitetsbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Dette skjer til tross for at 70 % av verdiskapingen i landets næringsvirksomheter skjer utenfor de fire storby-regionene.

Det er konsensus om at fysisk nærhet mellom FoU-miljøer og bedriftene er viktig for innovasjons­kraften. Vi at det trengs langt sterkere FOU-miljø med regional forankring for å respondere på den kraftige veksten i kunnskapsbehov og FOU-investeringer i den maritime klyngen. Noen av de mest dynamiske næringsklyngene i Norge er lokalisert utenfor storbyregionene med de tunge FOU-miljøene. Fellesnevneren er at de kombinerer sterk internasjonal orientering med tung regional forankring og samarbeid. De er globale og lokale – samtidig. Både den maritime og den marine klyngen i Møre og Romsdal er gode eksempler på dette.

Stortingsmelding om maritim utdanning

Det er svært positivt at regjeringen vil legge frem konkrete tiltak for å styrke den maritime utdanningen, slik det står i regjeringserklæringen. Vi er i ferd med å få en maritim utdanning til sjøbaserte yrker som ikke har den kvalitet som er nødvendig for at vi skal kunne opprettholde vårt kompetansefortrinn. Stikkord her er mangel på lærebøker, utdatert utstyr, forgubbing i lærerstaben, en fagskole som underfinansieres, en høgskole som underfinansieres og så videre.

I opposisjon i fjor la H og Frp fram forslag i Stortinget om at regjeringen skulle legge fram en stortingsmelding om en styrket maritim utdanning som oppfølging av Aasen-utvalgets innstilling 2009. Forslaget ble nedstemt. Nå har H og Frp muligheten til å gjennomføre forslaget.

Mer sjøtransport

Det er behov for å styrke nærskipsfartens konkurranseevne og øke godsandelen fra land til sjø. Alle er enige om dette, men hittil er lite gjort. Å flytte gods fra vei til sjø vil være bra for miljøet, for trafikksikkerheten og for å redusere veivedlikeholdet.  I dag har vi et nesten tragikomisk avgiftssystem. For virkelig å kunne øke sjøtransporten må det tas mer drastiske politiske grep. Det er et nederlag for alle at det meste av transporten som går fra Møre og Romsdal til Europa, går via Oslo med bil.