Mangelfull sammenheng mellom ord og handling i maritim poltikk

Publisert 10. April, 2018

 

 

 

Åpent brev til Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen                      

 

– Vi vil at Norge også i framtida skal være best på hav, sa næringsministeren før han reiste ut på sin havturne som startet i Ålesund tirsdag 10. april 2018.

Regjeringen har sagt mye av det samme tidligere, blant annet i havstrategien: «Regjeringen vil bidra til størst mulig samlet bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i havnæringene». Ambisjonene for havnæringene er høye. Det samme er de for innovasjon: «Norge skal bli blant de ledende landene i Europa når det gjelder innovasjon.» i følge regjeringsplattformen.

Det forventes betydelig vekst i havnæringene globalt. Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD) viser i sin rapport «The Ocean Economy in 2030» at den økonomiske aktiviteten i havet er i sterk vekst, og anslår at havøkonomien vil gi 40 millioner arbeidsplasser og doble sitt bidrag til global verdiskaping innen 2030. Mye av veksten er forventet å komme i næringer hvor Norge alle­rede har viktige fortrinn. Om Norge tar de riktige grepene, kan de andre havnæringene langt på vei kompensere for minkende olje og gassinntektene i følge SINTEF.

Konklusjonen fra Maritim21 (2016) sier mye av det samme: «Det anbefales at investeringer i forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) for maritim sektor styrkes betraktelig for at Norge fremdeles skal være en ledende maritim nasjon.» I rapporten “Havnasjonen”(2016) gir havnæringene uttrykk for at det bør iverksettes et stort FoU-program for å kartlegge og utnytte synergier havnæringene imellom.

Verdens raskt voksende befolkning trenger mat, energi og mineraler. Havet har mye av svaret på disse utfordringene. Energien i bølgene, havstrømmene og havvinden er evigvarende og grønn. Bare 2 % av den maten klodens befolkning spiser, hentes i dag fra havet. Gjennom for eksempel oppdrett offshore kan mer mat produseres i havet. På og under havbunnen finnes trolig mineraler som kan utnyttes til menneskehetens beste. Vi skriver trolig fordi vi egentlig vet svært lite om havet. 90 % av det havdypet er ennå ikke utforsket.

Den sittende regjering fortjener skryt for å øke bevilgningene til forskning og innovasjon siden den tok over i 2013. Flere av programmene har hatt en formidabel økning, noen mer enn en dobling, men det gjelder ikke programmene for maritim næring.  Unntakene er Skattefunn og Enova. Programmet for «innovasjon og miljø­vennlig verdiskaping i de maritime næringer», MAROFF, har vært på noenlunde samme nivå siden 2010. Kun en av fire gode søknader får støtte. I følge Forskningsrådet er det bare IKT og helse som kommer dårligere ut enn havnæringene i deres programmer.

Da regjeringen skulle lansere sitt nye program, Demo HAV, i valgkampen i fjor, ble det skapt forventninger om et løft for havnæringene. Hensikten med programmet skulle være og «gi de marine og maritime næringene muligheter til å teste ut i løsninger i fullskala.» Men da bare 30 millioner kroner ble lagt inn i programmet, ble ikke forventningene på noen måte innfridde.

Norge har et godt utgangspunkt for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser i havnæringene. Vi har som havnasjon en kunnskap og erfaring som gir oss fortrinn i den globale konkurransen for næringsutvikling i havrommet. Det er positivt at næringsministeren og regjeringen har høye ambisjoner for havnæringene, men skal vi kunne gripe mulighetene som ligger i havrommet, holder det ikke bare med fine ord, da må det settes inn konkrete tiltak som betyr noe.

For at det skal bli sammenheng mellom ord og handling, må regjeringen investere betydelig økte midler i programmene for forskning og innovasjon for maritim næring. Vi trenger økt kunnskap om hva som finnes i havet og på havbunnen som grunnlag for framtidig næringsutvikling. En begynnelse kan være betydelig økte bevilgninger til MAROFF og Demo HAV.

 

Med vennlig hilsen

Maritimt Forum Nordvest

Arnfinn Ingjerd, daglig leder

Svein Leon Aure, styreleder