Mange konkrete forslag til forbedringer

Publisert 28. November, 2014

 

maritim strategi3

Næringsminister Monica Mæland og statssekretær Bjørn Haugstad fikk en lang liste med innspill til regjeringens maritime strategi da de møtte 19 representanter fra næring, utdanning og organisasjoner i Ålesund tirsdag 25. november. Tema for møtet var forsking og innovasjon pluss kompetanse og utdanning.

– Det har vært en imponerende forsamling av kunnskap. De har kommet med gode råd til arbeidet vårt. Det er spennende med mangfoldet, sa næringsministeren  til Sunnmørsposten etter møtet. Hun fikk med seg ett 25-siders notat til regjeringens videre arbeid.

To av deltakerne, Hans Petter Hildre og Erik Dyrkoren var utfordret til å komme med en innledende kommentar. Her gjengis disse to i sin helhet:

Hans Petter Hildre, dekan Høgskolen i Ålesund:

At dette møtet finner sted med både NFD og KD er for oss særdeles viktig. Vi har profesjonsrettet utdanninger og anvendt forskning hvor næringsrelevans og det praksisnære står i fokus. Jeg kjenner meg ofte bedre igjen i NFD sine strategier enn KD.
Regionen er ledende på maritime operasjoner, sysselsetter over 20.000 personer og omsetter for over 50 milliarder. Klynga har fått status GCE-Blue Maritime. Den marine klynge er i hurtig vekst og omsetter allerede for 20 milliarder i regionen. Dette er vi alle stolte av. Høgskolen fikk også nylig en SFI (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon) og rykket opp i elitedivisjon innen forskning. Havrommet vil få økt betydning de kommende årene og er et satsingsområde i Horizon 2020. Det store spørsmålet er hvordan vi kan posisjonere oss for de neste 20 årene.

Maritim grunnutdanning

Regjeringens mål er at Norge skal være verdens­ledende på maritim kompetanse. I dag er kravene i utdanningen i samsvar med STCW sine absolutte minimumskrav. Innen maskinfaget er vi på jumboplass sammen med Island. Vi tror ikke at det er mulig å forbli verdens­ledende om maritim utdanning forblir på et minimumsnivå.

Denne ambisjonen har ikke de ulike utredningene vi har sett de siste årene tatt innover seg og uttrykker i liten grad ønsket utvikling i de neste 10 til 15 årene. En må ta hensyn at den framtidige arbeidsplassen for norske maritime offiserer trolig vil være kystfart, fiskeri og offshore og trolig i en liten grad tradisjonell utenriksfart.

Skal den norske sjømann overleve må vi legge lista høyere enn absolutte minimumskrav. Når en betjener de mest avanserte skipene og utfører de mest krevende operasjonene må en også ha den beste grunnutdanningen.

Vi mener ikke at løsningen ligger i sterk sentralisering og nedleggelse av mindre skoler. Det er behov for bredde og tilbud på ulike nivå. Det er en ekstremt stor forskjell på å drive en liten fiske- eller fraktebåt med 2-3 personer og et offshore konstruksjonsskip med 80 personer. Her er det store ulikheter på kompetansebehov. I dagens system er utdanningene helt like og samtidig vet vi at f.eks. kaptein på et stort offshoreskip faktisk ikke bruker sine kunnskaper i navigasjon, men er leder for komplekse og risikofulle operasjoner som han ikke er utdannet til. Teknisk er også denne type skip i en klasse for seg selv. Avansert hybrid dieselelektrisk maskineri fullpakket med teknisk utstyr og dekksutrustninger.

Den fremtidige utdanninga må gi mulighet til en korte utdanningsvei (f.eks. 2 år) som gir lavere grad sertifikat for maskin og dekksoffiserer (D3/D4 og M3/M4) i henhold til minimumskravene i STCW konvensjonen. Tilbudet bør være desentralisert noe som gir god rekruttering og vil «serve» den lokale skipsfarten og fiskeri. Denne modellen er i henhold til «Åsenutvalget».

Når det gjelder utdanning til øverste managementnivå (D2/D1 og M2/ M1) så må denne utdanningen ligge i en Bachelormodell som i tillegg til kravene i STCW konvensjonens krav også gir en solid teoretisk plattform for å kunne operere avanserte offshorefartøy. Her vil det stilles krav til både managementkompetanse og teknisk kompetanse langt utover det som er spesifisert i de relevante STCW tabellen. Utdanningen må være dynamisk slik at den til enhver tid er på høyde med utviklingen i næringa.

Her må høgskolene lage fleksibelt utdanningsløp som tillater oppgradering til å løse sertifikat på høyeste nivå. Vi ser for oss en samlingsbasert deltidsutdanning som kan tas i friperioder. Utdanningen bør tilsvare 1 års studium og en BSc oppgave.

Sjøfartsdirektoratet har også valgt å legge seg på minimumsnivået. 80-85 % av ulykkene til havs er forårsaket av menneskelig feil. BRM (Bridge Resource Management) og ERM (Engine Room Management) kompetanse er nytt internasjonalt krav med nettopp som mål å redusere denne type ulykker. Sjøfartsdirektoratet endret sin praksis og tillater at kapteinen og maskinisten godkjenner denne type kompetanse (assessorordniing).

Det haster med å ta grep. I dag har vi det lavest tenkelig ambisjonsnivået på grunnutdanning, de mest avanserte skipene og mest krevende operasjonene. Vi sender regningen til næringen som må kurse og selv utdanne sitt mannskap.

Infrastruktur og opplæringsmateriell

Bruk av laboratorier og simulatorer i små grupper er styrt av internasjonale og nasjonale konvensjoner og er ekstremt dyr. Dette har ikke KD tatt innover seg og betaler i henhold til kategori E. Det virker som KD ikke bryr seg. Utdanningsinstitusjonene har i dag ikke ressurser til å gi utdanning innhold utenfor det absolutte minimumskrav i henholdt til BSCW koden. Hos oss er det næringen som betaler for simulatorene nødvendig til å gi et spesialisert tilbud mot krevende maritime operasjoner.

La oss se litt på teknologifronten og hva som er mulig i fremtiden. I dag gjennomfører Statoil og Technip sammen med instruktører fra Høgskolen i Ålesund installasjon av en gasskompresjons-fabrikk på Åsgard virtuelt i simulatorer. Operasjon og prosedyrer blir verifisert og mannskapet trent på en unik operasjon før den gjennomføres i virkeligheten. Dette er et eksempel på den teknologirevolusjon som vi så vidt har startet på. Institusjonene er ikke rustet til å ta denne teknologien i bruk og vi ser et hurtig voksende gap mellom hverdagen i næringen og det som legges inn i grunnutdanningen. Skremmende stor avstand, både kompetanse og investeringer mangler.

Fra kadett til professor

De maritime utdanningene stopper i dag på mastergrad. Skal vi få til god rekruttering av undervisningspersonell og forskning innen kjerneområdene er det behov for en forskerskole. Dette er nødvendig om vi skal forbli i front.

Spesialisering og utdanningsstrukturer

Spirer til innovasjon og utvikling skjer i et samspill mellom mennesker. Derfor fungerer klynger så godt. Det er derfor også viktig at utdannings- og forskningsmiljøene har nødvendig spesialisering og tett interaksjon med næringen. Dette gjelder ikke bare maritime utdanninger, men et bredt spekter spesialiserte teknologiutdanninger, økonomer osv. Det kreves ulike strategier for å utvikle et universitet til å bli blant de 20 beste i verden og det å være praksisnær og næringsrelevant. Derfor har vi hatt en rolledeling mellom og høgskoler og universitet. Begge deler er like viktig, men det kan bli krevende å få til i samme institusjon. Siden høgskoler og universitet i Norge nå går mot færre og større enheter blir det særdeles viktig å utvikle budsjettmodeller som stimulerer til egenart og spesialisering. Vi har behov for næringscampus som en del av et universitet og som har en slik næringsorientert rolle. Dette er ikke et innlegg om hvem Høgskolen i Ålesund skal slå seg sammen med. Det samme argumentet er gyldig om det blir med NTNU eller andre institusjoner på Vestlandet. Misser vi her kan vi fort gjøre uopprettelig skade.

Innen forskning på maritim teknologi er det uten tvil NTNU og SINTEF som har de største og sterkeste miljøene. Et tett samarbeid er en forutsetning for at HiÅ skal kunne videreutvikle sin kompetanse og bli best i samarbeidet med næringen. Vi er avhengig av at NTNU er i front. HiÅ fikk for noen dager siden en SFI innen maritime operasjoner i samarbeid med NTNU og SINTEF. Senteret vil kunne bli et nyttig instrument i å bygge et tett samarbeid.

Forskning, utvikling og innovasjon

Skal Norge opprettholde sitt konkurransefortrinn er det viktig med kontinuerlig utvikling av ny kunnskap gjennom forskning. Ny kunnskap må forankres i næringslivet og næringslivet må være med å ta eierskap til dette. Vi har behov for virkemiddel på ulike nivå, fra rene bedriftsprosjekter til prosjekter med stor interaksjon mellom næring og høgskoler, universitet og forskningsinstitusjoner til ren grunnforskning. Vi har ingen tro på næringsnøytralitet eller det som i dag blir kalt «generiske virkemiddel». Vi har et fortrinn innen maritim industri og havrommet har stort potensiale for videre utvikling.

Globalisering har snudd opp ned på behov for forskning. Aktører som Kongsberg Maritime, Rolls-Royce Marine, Farstad Shipping osv. har i dag større aktivitet ulike steder i verden enn hjemme. Ulike oppgaver blir flyttet ut hver dag. Hva skal til for at de vokser i Norge? Vi må være best og vi må innovere fortere. Innovasjonshastighet er her en nøkkel. Det er på denne arenaen vi har vist konkurransekraft i årtier. Vår kultur og flate organisasjonsstrukturer gjør at vi kan samarbeide og ha tett interaksjon, samarbeide mellom bedrifter, utdanning og forskning. Dette må vi bygge videre på. Virkemiddel på tilpasses denne interaksjon mellom aktører om vi skal lykkes på innovasjonsarenaen.

Erik Dyrkoren, MARITIM21 / MARINTEK                      

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-1024

  • Den første av sitt slag
  • Gir gode og langsiktige føringer – svært viktig for forskning
  • Tør å spisse mot få utvalgte områder og deriblant havet

Norge har alltid vært og vil alltid primært leve av næringer knyttet til havet. Derfor er det også svært positivt at Regjeringen viderefører Ocean Space Centre-prosjektet, som også tydelig fremkommer i langtidsplanen. Vi kan si at dette prosjektet er befestet tverrpolitisk og har kommet godt forbi point-of-no-return. Nå handler det om hvordan og når.

Det er også svært gledelig at maritim næring kom svært godt ut av Forskningsrådets tildelinger av Senter for Forskningsdrevet Innovasjon. Vi får sentre som skal utvikle verktøy og metoder for enda mer avanserte marine operasjoner, havbruk i eksponerte farvann og mer miljøvennlig og energieffektive skip. Det er nesten så jeg må be om en kort applaus fra deltakerne her i dag. Dette vil påvirke maritime forskningsmiljøer i lang tid fremover.

Hva er viktig for den nye maritime strategien?

Det er viktig ikke å se seg for mye tilbake. Ikke lag en Blå-blå kopi av Stø Kurs. Vi må tenke fremover og trekke linjer i forhold til de konkurransefortrinnene som Norge har utmerket seg med den siste tiden. Det handler om

  • Avanserte marine operasjoner og
  • Miljøvennlig og energieffektiv skipsfart

SAFER SMARTER GREENER

Nå som vi nettopp fått tildelt to SFI’er innen disse temaene er det lett å tro at alt er vel og bra…

En historie og noen fremtidsutsikter:

Vår avanserte petromaritime næring grodde ut av en kompetent fiskerinæring, finansiert av Nordsjøeventyret og godt hjulpet av det faktum at klyngen har greid å dra lasset sammen, også hva gjelder forskningsoppgaver. Den norske maritime klynga er i dag sannsynligvis den mest kunnskapsintensive maritime næringen i verden.

Marine operasjoner og spesialiserte skip vil også fremover stå for det meste av innovasjonskraften. Det gjelder utforskning av Arktis, det gryende markedet for Ocean Mining og Offshore Havbruk, og mer avanserte olje- og gassoperasjoner.

Og det er i stor grad disse fremspirende næringsområdene vi trenger Ocean Space Centre til.

Men markedet for marine operasjoner og dets konkurransebilde er i endring.

Mange land puster oss nå i nakken. 40 års forsprang krymper veldig raskt. Tyskland, Nederland, Tyrkia og Asia blir stadig mer avansert – også lite utviklede maritime regioner som Afrika og Colombia kjører på.

Hele verden går nå ut i havet for å høste ressurser. Alle snakker om å styrke sine Ocean Industries og erobre sitt Ocean Space – begreper som startet sin renessanse i Trondheim i forbindelse med Ocean Space Centre.

Fremtiden ser mye tøffere ut. Best og dyrest har vært et mantra for utstyrsleverandører i Norge. Og det har solgt bra – til nå. Men hva når konkurransen er subsidiert – blir best og dyrest (og usubsidiert) da for dyrt?

Norges mottrekk til dette må være verdens sterkeste innovasjonskraft basert på uovertruffent akademisk utdanning og forskning godt blandet med erfaringsbasert kompetanse fra marine operasjoner og energieffektivisering. Denne mixen krydret med erketypiske norske flate og innovasjonsfremmende strukturer er helt unik og en match made in heaven.

For å sitere Sturla Henriksen: “maritim næring er Norges mest fornybare ressurs som stadig vil tilpasse seg”. Ingen norsk regjering kommer til å tørre noe annet enn å satse videre på denne næringen.

Utnytter vi hele denne fantastiske klynga godt nok?

La meg gå tilbake til Langtidsplan for forskning. Her sies det at det skal satses mer på havbaserte næringer og på BIA-prosjekter (Brukerstyrt innovasjonsarena). Samtidig reduseres i praksis MAROFF-programmet for 2015 i forhold til 2014.

Her oppstår det et problem. Hvis ditt forskningsprosjekt kvalifiserer til å søke om støtte fra MAROFF, er det samtidig diskvalifisert for å søke om BIA-midler.
Altså er maritim nærings tilgang på Forskningsrådsmidler redusert fra 2014-2015.

Nå skal vi ikke la SFI-tilskudd blende oss. SFI-midlene tilfaller noen veldig få utvalgte forskningsmiljøer.

Det er en skog av forskningsmiljøer og forskningsbaserte bedrifter der ute som fortsatt har behov for MAROFF-programmet.

Som NHOs President Tore Ulstein uttalte på en presentasjon under Leiv Eriksson Nyskapings dag i Trondheim for litt siden, står det i NHOs Forskningspolitiske dokument «Opptrapping 2030»:

«Norge skal være et av verdens mest attraktive land for bedrifter å utøve forskning og innovasjon i»

Skal vi det, må vi også ha godt med frie midler tilgjengelig for bredden av næringen. Fra Maritim21 kan vi lese at næringen har kapasitet til å ta unna rundt 500 mill. i offentlig forskningsstøtte per år. Dagens bevilgning er på 135 mill…

Din forgjenger, Trond Giske, sa til meg på dette punktet at norsk maritim næring klarer seg godt og har allerede mange spesialtilpassede virkemidler på plass. Og det stemmer. Spørsmålet er likevel om vi er godt nok rustet for fremtiden. Husk denne næringen er kanskje den mest globaliserte og volatile i verden og norske aktører kan meget raskt havne akterut dersom kronekursen stiger raskere enn innovasjonstakten.
Vi håper Næringsministeren ser poenget og heller øker MAROFF-midlene i årene som kommer.

Det er også viktig med en solid næringsforankret og oppdatert maritim forsknings- og innovasjonsstrategi, som det arbeidet vi har lagt ned i Maritim21 er.  Styringsgruppen til Maritim21 har sendt søknad, også signert næringsorganisasjonenes ledere, om støtte til institusjonalisering av programmet på lik linje med OG21. Vi forstår at Forskningsrådet nå evaluerer hele 21-tilnærmingen til strategiarbeidet og vi forventer at Maritim21 ender ut på likt nivå med OG21 og andre solide programmer.

Det en næringsforankret forsknings- og innovasjonsstrategi kan uttrykke er den gjeldende forståelsen for utviklingen i markedene og hvilke utfordringer sektoren står overfor. Dette bildet endrer seg fort og strategiene må revideres tilsvarende.

For at norsk maritim næring skal kunne være fleksibel nok til å svinge med endringene og utnytte mulighetene etter hvert som de oppstår, må aktørene og myndighetene ta inn over seg følgende:

I følge en analyse på Harvard, kalt Doblin analysen, rettes det typisk mest innsats mot produktutvikling som gir mye lavere avkastning enn innsats på systemsammensetning, forretningsmodeller og allianser.

Og Norge kommer mest sannsynlig til å se en utvikling der den samme havromsteknologi i stadig større grad utnyttes av flere sektorer, petroleum, havbruk, fiskeri, fornybar, offshore gruvedrift, og at det vokser frem aktører som utnytter denne bredden ved nettopp å fokusere innsatsen på forretningsmodeller og andre ikke-tekniske områder. Standardisert teknologi vil ligge i bunn.

Disse generelle havromsoperatørene kan etter hvert regjere på verdenshavene og vi må sørge for at norske aktører får den rettmessige posisjonen i dette markedet. Dette kan altså handle vel så mye om forretningsutvikling som teknologiutvikling. Og i Maritim21-strategien fremhevet vi nettopp maritim forretningsutvikling som et satsingsområde der Norge har stort potensial for å bli bedre.

Så over til miljøvennlig og energieffektiv skipsfart:

Norske myndigheter står i en unik posisjon i forhold til å stimulere til grønn skipsfart – både gjennom regelverk (ECA langs hele kysten m.m.) og ved offentlige innkjøp. Dette vil i tillegg til å være miljø- og klima vennlig, være forsknings- og innovasjonsdrivende og industribyggende med tilhørende arbeidsplasser, verdiskaping og eksportmuligheter.

Hvorfor: Vi har verdens mest avanserte offshoreflåte som sannsynligvis er de raskeste i verden til å ta i bruk miljøteknologi – når forholdene ligger til rette for det. Vi har en svært avansert utstyrsleverandørindustri som kan utvikle og produsere miljøteknologi – når markedet etterspør dette. Og vi har kanskje verdens mest kompetente forskere innen maritim miljøteknologi.

En av norske myndigheters viktigste oppgaver innen maritim forskning fremover er å sørge for at det stilles krav til miljøprofil hos offshoreskip på norsk sokkel og kystfartsskip i offentlig tjeneste. Dette vil utløse en fantastisk innovasjonskraft i norsk maritim næring og kan gjøre Norge til verdens inkubator for maritim miljøteknologi.

En erkjennelse: Norge er først og fremst en maritim nasjon. Vi er et knøtt lite land med en fantastisk sterk maritim næring og skipsfartsflåte. Skal vi kunne gjøre en forskjell i miljø- og klimakampen, er det mest sannsynlig innenfor maritim næring vi kan gjøre det. Som inkubator for maritim miljøteknologi kan vi eksportere ferdig utviklet, testet og utprøvd teknologi til alle verdens land og flåter. Dette vil etterspørres stadig mer med økende bunkerspriser og utslippskrav. Dette er et marked som det står skrevet Norge på, og norske myndigheter kan med enkle grep sørge for at det blir slik. Norsk maritim næring står klar for å gjøre skipsfarten:

SAFER SMARTER GREENER

Det er dette Norge skal leve av i fremtiden.

Eller som Gunnvor Ulstein sa: “Eg veit ikkje kva vi skal leve av etter olja, men eg er sikker på at vi kjem til å gjøre det i Ulsteinvik”