Larsnes Mek. Verksted: – Aldri vært bedre for oss enn nå

Publisert 22. January, 2018

 

Larsnes Mekaniske Verksted på Ytre Søre Sunnmøre opplever sin beste periode i verftets historie.

– Vi har hatt enormt med forespørsel det siste 2 årene og vi har sagt nei til mange. Vi har «all time high» nå for tiden, sier administrerende direktør Jarle Gunnarstein (59).

Larsnes Mek. har siden verftet startet med nybygg i 1996, bygd fra ett til to nye fartøyer hvert år. I år vil de levere fire.

– Fire nybygg i 2018 vil være ett unntak. Vi er lykkelig som liten og ser for at vi bygger ca 2 nye båter i året framover. Vi har seks båter i ordreboka vår, fem fiskefartøy og en brønnbåt. Og vi ser for at det kommer flere både brønn- og fiskebåter i ordreboka. Vi har godt med arbeid minst ut 2019.

Fra 1996 og fram til i dag, har verftet levert 27 båter; 20 fiskefartøy (line, snurper, pelagic), fem brønnbåter, en seismikk og en til forskning. I tillegg utgjør om lag 20 % av aktiviteten vedlikehold og reparasjon. For å kunne gi service til større brønnbåter, jobber verftet nå med en plan om å bygge en tørrdokk på ca 120m x 23m i utkanten av verftsområdet.

– Vi har blitt spurt flere ganger om vi kunne utruste offshore-fartøy, men vi har holdt fast ved vår strategi om å ha fokus på fiskeri og havbruk, og det er vi glade for i dag, sier Gunnarstein som startet ved verftet i en alder av 22 år. I mai 1986 som 27 åring ble han daglig leder og har forblitt i den jobben i 32 år fram til i dag. Toppsjef i et verft i 32 år, det må være noe i nærheten av norgesrekord.

Rostein inn på eiersiden

I 2013 og 2014 hadde Larsnes to prosjekter som ikke gikk særlig bra. Verftet fikk økonomiske problem. Brønnbåtrederiet Rostein kom inn på eiersiden i slutten av 2014 og eier i dag 68,75 % av aksjene. Resten eies av tidligere eiere samt daglig leder og flere av formennene ved bedriften.

Rostein AS så at de ville komme til å bygge flere brønnbåter i årene som kom, og synes at det var strategisk rett å sikre kompetanse for bygging av denne type fartøy. Larsnes trengte kapital og en kunde. Et samspill mellom Larsnes og Rostein ble en gevinst for begge parter. Hittil har Rostein fått levert fem brønnbåter og en er under bygging.

Gode resultater

Larsnes fikk i 2016 et overskudd før skatt på ca 24 millioner ut av en omsetning på 478 millioner kroner. For 2017 forventes om lag det samme.

Antall ansatte har vokst fra 45 til 55 personer det siste 2 årene. I tillegg har de pr nå om lag 90 innleide arbeidere. På det meste i fjor var de oppe i hele 140 innleide, men det innrømmer Gunnarstein ble i meste laget.

Larsnes Mek får for tiden bygget sine skrog i Gdansk i Polen. En viktig samarbeidspartner i utrustningen av fartøyene er HG Teknikk (Hareid Elektriske). Verftet har ikke eget design.

Styrker, utfordringer, trusler

– Vi har en enkel organisasjon med en folkelig kultur. Vi liker å ha det kjekt når vi bygger båt, sier Gunnarstein og ler. Hans smittende latter tyder på at han i alle fall har det kjekt på jobb.

– Våre styrker er at vi leverer kvalitet til avtalt tid. Vår erfaring og kunnskap har gitt oss et godt omdømme i markedet. Vår største utfordring i dag er rekruttering av arbeidere i ledende stillinger. Gjennomsnittsalderen i arbeidsstokken hos oss er som de fleste andre verft ganske høy og vi trenger påfyll av yngre med rett kompetanse. Også norske.

– Trusler? Det må være det norske pris- og kostnadsnivået.

Konkurranse

De viktigste konkurrentene i Norge er Vaagland, Aas Mek og Fitjar. – Men nå har også større verft som blant annet Havyard og Vard begynt å bygge «vår» type fartøy, så konkurransen blir hardere og hardere. Verft i Danmark, Spania og Tyskland er også i vårt segment. Konkurranse er ok det, men det irriterer meg at verftene i Tyrkia og Spania får statlige finansieringsordninger som minner om subsidier. At GIEK nå gir like god finansiering på norsk utstyr ved bygging i Norge som ute, har selvsagt hjulpet noe for oss her hjemme, sier Gunnarstein.

På bildet øverst ser vi Jarle Gunnarstein foran Ro Fortune, en brønnbåt til Rostein. Bak til venstre ser vi deler av den nye hallen for rør, maskin og lager som blir tatt i bruk i løpet av kort tid.

På bildet under ser vi  tre brønnbåter til Rostein nærmest. Bak er det en mindre brønnbåt til Rostein og en fiskebåt mens det på slippen står en brønnbåt til Brudanes.

DCIM100MEDIADJI_0172.JPG