– Formueskatten er ikke perfekt

Publisert 3. May, 2018

Ukens politiker Fredric Bjørdal, Ap.

– Arbeiderpartiet mener ikke at formueskatten er perfekt, sier Fredric Bjørdal i dette intervjuet med Fredag Lunsj, og vi aner at også Ap er villig til å diskutere den for næringslivet forhatte formueskatten

Fredric Bjørdal kommer fra Ørsta, er 28 år og er inne i sin andre periode på Stortinget. I forrige periode satt han i Arbeids- og sosialkomiteen, nå er han flyttet opp i Finanskomiteen. I tillegg er han med i arbeidsutvalget i Aps stortingsgruppe.

Som medlem i Finanskomiteen er han for tiden mest opptatt av forberedelsene til revidert nasjonalbudsjett og neste års statsbudsjett. – Fremover skal vi løse stadig større oppgaver, med stadig mindre penger. Det blir krevende, sier Bjørdal.

– Det er tid for et taktskifte i satsingen på havrommet, sa Jonas Gahr Støre under konferansen The North West i Ålesund torsdag 19.4. Hvordan?

– Vi har foreslått et verdiskapingsprogram for havet, som skal bidra til å gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. Målet er at bedrifter innen disse næringene skal få én dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger og skape så sømløse søknadsprosesser som mulig. Vi vil også opprette Forskningssentre for havrommet, som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning, som bør etter min oppfatning ligge i Ålesund.

– Før valget ville dere lansere en havstrategi. Den parlamentariske situasjonen i Stortinget gir stort handlingsrom for opposisjonen. Vil dere ta egne initiativ for å sette fart på satsingen på havrommet?

– Ja, men så er det nok også sånn at skal en få skikkelig fart kreves at regjeringen går foran. Støre sa jo at han som statsminister ville lede arbeidet med en havstrategi. Nå må vi i stedet bruke Stortinget, og i våre alternative statsbudsjett fremmer vi egne, konkrete forslag som vi håper å få flertall for. Dette kommer vi til å fortsette med, for å markere vår offensive politikk for havrommet. Det er mange av tiltakene vi foreslo i fjor som fortsatt er aktuelle.

I vårt alternative statsbudsjett i fjor styrka vi eksempelvis satsingen på forsknings og innovasjon i havnæringene med over 100 millioner sammenlignet med regjeringens forslag. Vi har gjennom det siste året bl.a., fremmet forslag om økt satsing på havvind, mineralkartlegging til havs, mer systematisk kompetanseoverføring fra olje og gass til andre næringer, støtte til utstyrsprodusenter som vil finne nye markeder i utlandet m.m. I høst satt vi også av betydelige summer til større satsing på klimavennlig skipsfart og til norske sjøfolk.

– Dere skriver i partiprogrammet: «Innen fiskeri og havbruk, skipsfart og maritim næring, petroleum og fornybar energi ligger det også et stort potensiale for framtidig verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser.» Hvordan?

 – Dette er fem næringer som alle har sine egne utfordringer og muligheter. Men det er noen fellestrekk i det vi mener en aktiv næringspolitikk må bidra med utover gode og forutsigbare rammevilkår: Det offentlige må være modig til å etterspørre nye løsninger, derfor vil vi satse mer på f.eks. el-ferger, stille tydelige krav til innovasjon i innkjøp som Kystrute og Kystvaktskip. Så må vi bidra til at industrien i større grad enn i dag får støtte til å teste og demonstrere ut nye løsninger; derfor vil vi blant annet ha en mye kraftigere satsing på miljøteknologiordningen som støtter demonstrasjons- og pilotanlegg. Vi må også bidra til at bedriftene og forskningsinstitusjoner kan samarbeide på større og mer langsiktige prosjekter; derfor har vi f.eks. foreslått forskningssentre for havrommet og vi ønsker å få på plass Ocean Space Centre.

– Dere sier at dere vil prioritere næringer med vekstpotensial. Hvilke?

– Norge kan ikke bli best på alt, men dersom vi satser målrettet, kan vi være verdensledende på områder hvor vi har spesielle fortrinn. Næringer som fornybar energi, maritime næringer, olje og gass og fisk er eksempler på dette. I en tid hvor næringslivet møter store endringer som følge av globalisering, digitalisering og behovet for kraftig reduksjon av klimautslipp, kreves en mye mer aktiv politikk som bidrar til at nye muligheter omsettes til nye arbeidsplasser.

– Dere skriver i partiprogrammet at «Samordne forskningsinnsatsen på havet og havets ressurser.» Hvordan? BIA-hav?

– Forskningssenter og verdiskapingsprogram for hav er blant våre tiltak for dette. Vi styrker forskning og utvikling innenfor havnæringene betraktelig, og vil vurdere både MAROFF og BIA-hav i forbindelse med kommende statsbudsjetter.

– Dere skriver i partiprogrammet at der vil «Kutte klimagassutslippene fra skip, ferger og fiskebåter.» Hvordan?

– Vi vil bla. at staten i en periode skal bidra med midler til et program for å realisere null- og lavutslippsløsninger på fergestrekningene. En systematisk satsing på klimavennlig skipsfart har også gjort norsk maritim næring ledende på LNG. Dette er fortsatt en umoden teknologi, og regjeringens forslag til en brå endring i rammevilkårene kan både øke utslippene fra norsk skipsfart – og svekke konkurransedyktigheten til norsk næringsliv. Vi vil derfor opprettholde fritaket fra CO2-avgift både i offshore og i nærskipsfarten.

– Dere skriver at «Marin forsøpling er en av våre største miljøutfordringer.» Og at dere vil ta kampen for et renere hav. Er det ikke snart tid for konkrete, norske tiltak? Kanskje noen pilot-tiltak?

Vi vil vurdere å bruke offshorefartøy i opplag til å tråle etter plast i havet. Klarer vi å etablere et marked for dette, vil det være et stort og viktig bidrag, som også vil skape arbeidsplasser og verdiskapning. Vi har satt av over 50 millioner kroner til tiltak mot marin forsøpling i vårt alternative statsbudsjett.

– Ap tapte valget i fjor høst blant annet på skatt. Mange i maritim sektor opplever formueskatten som urettferdig og som en bremse for innovasjon i bedriften. Dette gjelder både de som har formue og de som er ansatt i deres bedrifter. Kan Ap være villig til å revurdere sitt syn på Formueskatten?

– Arbeiderpartiet har vært og er helt uenige i det som har vært hovedprioriteten i skattekuttpolitikken til Høyre og Fremskrittspartiet i regjering: kutt i formuesskatten til de som har mest. Vi mener likevel ikke at formueskatten er perfekt, og har tatt grep for å endre den i tråd med innspillene fra industrien. For eksempel gjennom endring av verdifastsettelsesreglene som fører til at innretningen av formuesskatten i dag i større grad stimulerer til investeringer i næringsliv og produksjon.