«Om det skjer en ulykke på et sted med dårlig dekning, vil det være en katastrofe.» Tor Husjord, leder for Maritimt Forum Nord

Publisert 3. November, 2017

Næringsminister Monica Mæland (H) må dermed forholde seg til to vidt forskjellige råd når hun skal ta stilling til hvordan Norge kan bedre den elektroniske kommunikasjonen i nordområdene. I april mottok hun en rapport som anbefaler å skyte opp to satellitter, som kan gi bredbånddekning i hele Arktis. Konsulentene framhever satellittoppskyting som det klart beste tiltaket, fordi det vil tilfredsstille både norske og utenlandske behov, samtidig som det gir kommersielle muligheter. Oppskyting av satellitter gir best bredbånddekning av alternativene som er vurdert, men er også det dyreste. I rapporten beregnes den samfunnsøkonomiske verdien likevel til nesten 1,6 milliarder kroner. I oktober kommer en ny rapport på Mælands bord. Dette er
en kvalitetssikring av den første rapporten. Her ser regnestykket ganske annerledes ut. Konsulentenes dom er klar: Å skyte opp satellitter vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. De beregner den negative verdien til minus 1,1 milliarder kroner. Prosjektene som er vurdert er noe endret, og dermed ikke identiske. Det forklarer likevel ikke den enorme differansen. Vil la markedet fikse biffen Kvalitetssikrerne dissekerer analysen i den første rapporten. De mener at markedssituasjonen er feilvurdert. Før de norske satellittene kan være på plass i ca. 2020-21, vil andre markedsaktører allerede være på banen med satellitter, ifølge konsulentene. De anbefaler Mæland å vente på at markedet løser situasjonen, og eventuelt gå inn med kompenserende tiltak i mellomtiden. Prisen for å sende opp to satellitter vil ligge på omlag 3,6 milliarder kroner, ifølge rapportens beregninger. Regjeringen har i flere omganger lovet å få på plass bedre system for kommunikasjon i nordområdene, senest i Nordområdestrategien som ble lagt fram i vår. Gode og stabile kommunikasjonssystemer i og rundt Arktis er viktig for blant annet skipstrafikk, forskning, cruise, forsvar, lete- og redningsoperasjoner og fiskeri. Elektronisk kommunikasjon i områdene over 75 grader nord, som er like nord for Bjørnøya, beskrives som svært utfordrende. Kritisk ved ulykker

Det bekrefter Tor Husjord, daglig leder i Maritimt Forum Nord. – Om det skjer en ulykke på et sted med dårlig dekning, vil det være en katastrofe. Også fordi beredskapen ikke er tilfredsstillende. Da blir helikopterulykken bare et komma i historien, sier han, med henvisning til det russiske helikopteret som styrtet ved Barentsburg på Svalbard for kort tid siden, med åtte passasjerer om bord. Husjord peker på at turismen i havområdene rundt Svalbard eksploderer, og at økt aktivitet gir økt risiko. – I den norske sonen i Arktis foregår over 80 prosent av all aktivitet i Nordområdene. Derfor har Norge et spesielt ansvar når det ligger beredskap, søk- og redning og herunder kommunikasjon, sier han. Husjord vil likevel ikke kreve at milliardbeløp settes av til satellitter, slik den første rapporten anbefalte. – Ut fra et beredskapsståsted ønsker man jo best mulig kommunikasjon, og alt tyder på at satellitt gir bra dekning. Men ut fra en kost-nytte-vurdering, så tror jeg at den teknologiske utviklingen gjør at man kan få dekning på en mer fornuftig måte, sier han. Forsvaret vil ikke kommenter løsningene som vurderes. «Forsvaret vil fremme sitt syn under høringen av KS1, det er derfor for tidlig å si noe om det nå», skriver oberstløytnant Frank Sølvsberg, som er pressevakt for Forsvaret i en epost.

Christiane Jordheim Larsen christiane.larsen@nationen.no